Hvor kommer muskel- og skjelettplager fra?

Arbeidslivet har endret seg. Færre har fysisk tungt arbeid. Likevel går ikke antall sykemeldinger på grunn av muskel- og skjelettplager ned. Muskel- og skjelettplager leder med knapp margin foran psykiske plager når det gjelder årsaken til flest sykemeldinger i Norge. Sju av ti sysselsatte oppgir at de har hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden. Dette tilsvarer nærmere 1.780.000 personer.

Bilde er fra pexel ELEVATE

Jakten på årsaken til smerten

For noen av dem som melder om muskel- og skjelettplager er det snakk om kroniske smerter, mens det for andre kan være forbigående. For noen oppstår plagen som en akutt smerte som direkte konsekvens av en arbeidsstilling eller et krafttak.

For andre er grunnen timer med intenst arbeid med repeterte bevegelser. Og for enda noen er det en tidligere idrettsskade som gir problemer av og til. Mange opplever en kombinasjon av noen eller alle disse faktorene.

Et bredt spekter av yrkesgrupper oppgir slike smerter, fra renholdere, kontormedarbeidere, sjåfører, helse- og omsorgsarbeidere til frisører og bygg- og anleggsarbeidere.

Lavt utdannede mest rammet

Muskel- og skjelettplager kan bli alvorlig. I verste fall ender man opp som ufør, og plagene kan komme i samspill med psykisk uhelse, særlig hvis disse smertene kommer i ung alder, understreker forskerne.

− Generelt ser vi at sysselsatte med lavere utdanning rapporterer gjennomgående rapporterer om høyere forekomst av ryggsmerter, armsmerter og smerter i beina enn sysselsatte som har lang universitets- eller høyskoleutdanning. For nakke- og skuldersmerter er forskjellen noe mindre.

Les mer om dette ved STAMI