Er HMSdesign en godkjent bedriftshelsetjeneste?

HMSdesign er en underavdeling til SALIS Bedriftshelsetjeneste som er en offentlig godkjent BHT. HMSdesign er en bransjerettet bedriftshelsetjeneste som tilbyr tjenester innenfor HR, HMS, kvalitet og ledelse. HMSdesign er spesialister overfor HORECA-bransjen og tjenesteytende virksomheter i privat sektor. HMSdesign leverer også tjenester innenfor kurs og opplæring, organisasjonsutvikling, tilpassede arbeidsundersøkelser og online HMS-løsninger.

Hvem skal ha bedriftshelsetjeneste?

Alle arbeidsgivere har plikt til å knytte virksomheten sin til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. Arbeidstilsynet kan derfor pålegge enhver virksomhet å knytte til seg en godkjent BHT dersom vi ser et særlig behov for overvåking av arbeidsmiljøet eller kontroll av helsen til de ansatte i virksomheten. Noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Alle virksomheter innenfor disse bransjene er i en egen forskrift pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste. Se hvilke bransjer som har plikt til å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten

Hva er bedriftshelsetjenestens rolle og ansvar?

Bedriftshelsetjenesten skal ha kompetanse om forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold og være godt kjent i den spesielle virksomheten. BHT skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge med og følge opp arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer. BHT har likevel ikke et selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet i virksomheten – det er arbeidsgivers ansvar å be om råd. Dette skal bedriftshelsetjenesten hjelpe arbeidsgiver med

Hva er arbeidsmedisin?

Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse. Begrepet arbeidshelse blir ofte brukt synonymt. Arbeidsmedisin har fokus på forebyggende og helsefremmende tiltak i arbeidslivet. Tilrettelegging og inkludering av arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne er andre sentrale oppgaver. Arbeidsmedisinere kan også yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade. Arbeidsmedisinere jobber ofte i bedriftshelsetjenester eller på en arbeidsmedisinsk sykehusavdeling, men også i institusjoner slik som Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) eller i universitetene. I arbeidsmedisinen undersøker man arbeidsmiljøforhold og hvilken virkning det har på kroppen. Dette krever ofte tverrfaglig samarbeid og arbeidsmedisinere jobber derfor sammen med andre faggrupper, slik som yrkeshygienikere, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ingeniører eller andre.

Hva er egentlig bedriftshelsetjeneste (BHT)?

Bedriftshelsetjenesten (BHT) driver med forebyggende arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). BHT skal hjelpe bedriftene med å skape sunne og trygge arbeidsplasser. De ansatte skal være trygge på arbeid og BHT hjelper til slik at ansatte ikke blir syk av jobben sin. En bedriftshelsetjeneste skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. Dette er fastslått i Arbeidsmiljøloven, og er et meget viktig prinsipp. Bedriftshelsetjenesten skal på selvstendig grunnlag informere arbeidsgiver, arbeidstakere og deres tillitsvalgte om risikofaktorer på arbeidsplassen.

Hva menes med helsefremmende arbeidsplass?

Det er både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at arbeidsplassen er helsefremmende. Friske og motiverte medarbeidere er en nøkkelfaktor i gode og effektive bedrifter. For den enkelte betyr en helsefremmende arbeidsplass bedret livskvalitet gjennom økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager. Helsefremmende arbeid er en tilnærming som sammen med tradisjonelt, forebyggende HMS-arbeid utgjør en helhet i arbeidsmiljøarbeidet. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv understreker betydningen av å øke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet. Dette er også viktige mål i det helsefremmende arbeidet.

Hvor lenge må man være ansatt for å kunne bruke egenmelding?

Arbeidstaker må ha jobbet hos arbeidsgiver i minst 2 måneder før egenmelding kan benyttes. Arbeidsuførhet før den tid må dokumenteres med legeerklæring.

Hvor mange dager kan arbeidstaker bruke egenmelding?

Egenmelding kan benyttes ved fire fraværstilfeller i løpet av en 12 måneders periode. Hvert fraværstilfelle kan bestå av inntil tre kalenderdager. Tidligere skilte man mellom IA-virksomheter og ikke IA-virksomheter, hvor arbeidstakere i IA-virksomheter hadde 24 egenmeldingsdager i løpet av en 12 måneders periode. Etter den nye IA-avtalen er det ikke lenger noe som heter IA-virksomheter. Konsekvensen av dette er at virksomheter som tidligere har vært bundet av utvidet egenmelding gjennom IA-avtalen nå selv velger om dette skal videreføres. Den nye IA-avtalen oppfordrer til videreføring, og til at virksomheter som i dag ikke har utvidet egenmelding vurderer å innføre dette.

Må egenmelding bekreftes skriftlig for å være gyldig?

Det avhenger av sykefraværsrutinene i virksomheten. Loven stiller ikke krav til skriftlig dokumentasjon, men det er anbefalt at arbeidstaker som kommer tilbake til arbeid etter egenmeldt fravær bekrefter dette skriftlig gjennom en egenerklæring. Dette bør fremgå av virksomhetens sykefraværsrutiner og være kjent for alle ansatte. Dersom en slik erklæring ikke blir lagt fram, kan arbeidsgiveren bestemme at retten til sykepenger skal falle bort.

Kan egenmelding benyttes på halve dager?

Nei, egenmelding i forbindelse med egen sykdom kan kun benyttes for hele fraværsdager. Går en arbeidstaker hjem i løpet av en arbeidsdag på grunn av sykdom er ikke dette en sykefraværsdag i lovens forstand og fraværet kan ikke dokumenteres med egenmelding. Egenmelding kan kun brukes i arbeidsgiverperioden – som alltid starter første hele fraværsdag. For å ha krav på sykepenger deler av dag må arbeidstaker levere gradert sykmelding. Noen arbeidsgivere velger å ha avtaler som sikrer arbeidstakere lønn for sykefravær deler av dag ved å gi lønnet permisjon for timene vedkommende er borte. Andre velger å trekke ansatte i lønn for disse timene.

Kan egenmelding brukes direkte etter en sykmelding?

Nei, for å benytte egenmelding etter en periode med sykemelding må arbeidstaker gjenoppta arbeidet minst en dag hvis fraværet er innenfor samme arbeidsgiverperiode. Dersom arbeidsgiver har betalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, kan arbeidstakeren ikke benytte egenmelding før han eller hun har opptjent ny arbeidsgiverperiode, det vil si fysisk gjenopptatt arbeidet fullt og vært frisk i 16 sammenhengende kalenderdager etter gjenopptakelsen.

Kan en arbeidstaker som er gradert sykmeldt bruke egenmelding?

Nei, en arbeidstaker som er gradert sykmeldt kan ikke benytte seg av egenmelding. Dersom arbeidstakeren blir syk utover sykmeldingsgraden på f.eks. 50% må han eller hun kontakte lege for å få utvidet sykmeldingen.

Kan egenmelding brukes før og etter ferie?

Ja, egenmelding kan benyttes umiddelbart før og etter ferie og før og etter helligdager.

Hva gjør vi når en arbeidstaker har brukt opp sin “kvote”?

Arbeidstaker mister ikke automatisk retten til å bruke egenmeldinger når det maksimale antall egenmeldinger innenfor en 12 måneders periode overstiges. Arbeidsgiver må aktivt frata arbeidstaker egenmeldingsretten.

Hva er egenmelding?

Egenmelding betyr at arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om at de ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring.

Generelt om egenmelding - utenom pandemien

Arbeidstaker kan bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Arbeidstaker må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å få rett til å bruke egenmelding. Er arbeidstaker borte mer enn tre kalenderdager, kan arbeidsgiver kreve sykmelding. Har arnbeidstaker brukt egenmelding forut for sykmelding, telles det som brukte egenmeldingsdager. Egenmelding kan ikke kombineres med gradert sykmelding.

Kan arbeidstaker miste retten til bruk av egenmelding?

Arbeidsgiveren kan bestemme at arbeidstaker ikke får bruke egenmelding hvis:

• arbeidstaker har brukt egenmelding fire ganger i løpet av en 12-måneders periode
• arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet til den ansatte ikke skyldes sykdom

Hva sier loven?

I folketrygdloven kapittel 8, del II Arbeidstakere finner du reglene for egenmelding.

Kan arbeidsgiver bestride en sykemelding?

Arbeidsgiver må ikke alltid godta sykmeldinger i arbeidsgiverperioden. Folketrygdloven § 8-4 er helt klar på at arbeidstaker må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, for å ha rett til sykepenger. Når det foreligger en sykmelding, er normalt vilkårene om arbeidsuførhet er tilstede. Det kan imidlertid være omstendigheter rundt sykmeldingen eller hendelser i sykmeldingsperioden som er av en slik art at det medisinske grunnlaget for sykmeldingen kan trekkes i tvil. I følgende situasjoner kan det være grunnlag for å bestride sykmeldingen:

• når behandlende lege selv uttrykker tvil om arbeidsuførheten
• når arbeidsgiver har klare signaler på at sykmeldingen ikke skyldes sykdom
• når sykmeldingen er utstedt i forbindelse med permittering, streik, konkurs, oppsigelse, arbeidskonflikt, livskriser, vanskelige livssituasjoner og ferie
• når en person til stadighet bytter lege
• når den sykmeldte foretar aktiviteter som synes lite forenlig med sykmeldingen.

Kan arbeidsgiver underkjenne en tilbakedatert sykmelding?

Ja, arbeidsgiver kan underkjenne tilbakedaterte sykmeldinger dersom arbeidstakeren ikke har vært forhindret fra å søke lege og det ikke er godtgjort at vedkommende har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller godta sykmeldingen fra den datoen arbeidstakeren har blitt undersøkt av lege. Dersom det ikke er benyttet egenmelding i forkant av den tilbakedaterte sykmeldingen, starter arbeidsgiverperioden første hele fraværsdag med gyldig dokumentasjon, og arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra og med denne datoen. Den delen av sykmeldingen som er tilbakedatert anses som udokumentert fravær og gir ikke rett til sykepenger.

Slik bestrider arbeidsgiver en sykemelding

1. Innkall arbeidstakeren til samtale
2. Skriv brev til arbeidstakerens lokale NAV-kontor
3. NAVs saksbehandling

Digital sykmelding – informasjon til sykmeldte

Er du blitt sykmeldt hos en fastlege, får du en SMS eller e-post fra NAV kort tid etter. Klikker du på lenken og logger inn på nav.no, blir du sendt direkte til Ditt sykefravær. Der finner du sykmeldingen og nyttig informasjon om hva som skjer under sykefraværet. Sykehusene skriver bare ut på papir Sykmeldinger som skrives ut på sykehus kommer fortsatt bare på papir. Blir du sykmeldt på et sykehus, får du ingen melding om å logge deg inn på nav.no. Da bruker du både sykmeldingen (del C) og sykepengesøknaden (del D) som du fikk på papir på sykehuset.

Sykmeldt - hva nå?

Sykmelding En sykmelding er aktuell når det er medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb. Den som sykmelder deg skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at du må være borte fra arbeidet, både første gang du blir sykmeldt og senere. Tannleger, manuellterapeuter og kiropraktorer har rett til å skrive sykmeldinger ved enkelte diagnoser. Dersom sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ. Har du en tilbakedatert sykmelding? Hovedregelen er at sykmeldingen først kan starte fra og med den dagen du var hos legen. Men det finnes unntak fra hovedregelen, for eksempel dersom det ikke var mulig å få time hos legen din tidligere. Da må det komme klart frem i sykmeldingen at fraværet ditt startet tidligere. Dette vil legen din vurdere og beskrive i sykmeldingen.

Kan arbeidstaker friskmelde seg selv?

Visste du at du kan begynne å jobbe igjen før sykmeldingsperioden er utløpt? Du trenger ikke lenger gi beskjed til NAV på forhånd. Det er heller ikke nødvendig å be legen om friskmelding. Du friskmelder deg selv og gjør bare en avtale med arbeidsgiveren din. Les mer om muligheten til å friskmelde seg selv.

Hva innebærer aktivitetsplikten?

Som sykmeldt har arbeidstaker plikt til å være i aktivitet hvis det er mulig. Arbeidsgiver har plikt til å tilpasse arbeidsplassen og oppgavene så langt det lar seg gjøre, slik at arbeidstaker kan jobbe. Målet er å unngå at sykefraværet blir unødvendig langt.

Hva er psykososialt arbeidsmiljø?

Krav og forventninger til hvordan man skal utføre jobben sin, opplevelsen man har av selvbestemmelse i arbeidssituasjonen sin, i hvilken grad man opplever støtte fra kollegaer, og i hvilken grad man opplever sin nærmeste leder som inkluderende, rettferdig og hjelpsom, er eksempler på faktorer som inngår i det vi forstår som psykososialt arbeidsmiljø. Her er en kort film og ledelse gjennom korona-pandemien. Les hele artikkelen hos STAMI

Kan HMSdesign bistå i arbeidet med å lukke pålegg etter offentlige tilsyn?

Ja HMSdesign har bred kompetanse på å bistå arbeidet med offentlige tilsynsrapporter. Ofte er tilsynene basert på helhetlig HMS-arbeid og er det elementer som mangler eller ikke er ivaratatt blir dette ofte en "følgefeil" som går igjen i tilsynrsapporten. Husk å kontakte oss i god tid for tidsfristenes utløp.

Hva er en HMS-plan og hva skal den inneholde?

Begrepet ”HMS-plan” kan gjerne forklares som en forkortelse for ”HMS plan(legging)”. HMS-planen skal, i motsetning til internkontrollsystem og lov og forskriftstekster, være konkret og spesifikk på de tiltak som er planlagt i forhold til arbeidsoperasjoner som kan innebære særlig fare for liv og helse. I tillegg kan planen inneholde faste aktiviteter som personalmøter, avdelingsmøter, brannøvelser, egenkontroller med mer slik at HMS-planen ivaretar både "risikoaspektet" i bedriften samtidig som det blir en kjørpelan på drift og organisatoriske oppgaver.

Hvilke fordeler kan man oppnå med aktivt HMS-arbeid?

Aktivt HMS-arbeid er ofte prioritert der hvor det er god ledelse. Eksempler på positive ringvirkninger er:

• Arbeidstakerne utsettes for mindre risiko og faren for skader og ulykker reduseres
• Økt produktivitet, kvalitet og lønnsomhet
• Bedre omdømme som igjen er positivt for dine ansatte, kunder og leverandører. Det fremmer også bedriftens posisjon ved rekruttering
• Lavere forsikringspremier
• Mindre sykefravær, ulykker og skader
• Mindre tid på retting, korrigering og "brannslokking"
• Økt trivsel og mindre slitasje på ledere og ansatte

Må alle virksomheter velge verneombud?

Som hovedregel skal det velges verneombud i alle virksomheter. Hvis virksomheten har færre enn 10 ansatte, kan arbeidsgiver og arbeidstakerne avtale en annen ordning. Alle arbeidstakere skal telle med, herunder fast ansatte (heltid og deltid), midlertidig ansatte og innleide. En slik avtale må være skriftlig og inneholde en beskrivelse av hvordan vernearbeidet konkret skal ivaretas. Eksempler på hva som avtalen må inneholde: nødvendige arbeidsmiljøtiltak, møtepunkt, hvordan vernespørsmål tas opp, hvordan risikoforhold håndteres, arbeidsgivers plikter, ansattes medvirkningsplikt m.m. Verneombudet skal velges blant arbeidstakere og alle ansatte har stemmerett, med unntak av virksomhetens øverste daglige leder. Verneombud skal velges blant anerkjente dyktige arbeidstakere ved virksomheten, med erfaring og innsikt i virksomheten. De bør velges blant arbeidstakere som har arbeidet i virksomheten de siste to årene. Det er arbeidstakerne alene som skal avgjøre hvem som skal være verneombud, men de kan ikke velge arbeidsgiver eller den som i arbeidsgiver sted leder virksomheten. Når det gjelder arbeidsledere er det åpnet for at disse er valgbare. Arbeidstilsynet anbefaler likevel at disse ikke velges som verneombud, da det lett kan oppstå konflikt mellom rollen som verneombud og rollen som arbeidsleder. Verneombudet velges for to år av gangen. Valget skjer enten ved flertallsvalg blant de ansatte eller ved at det utpekes av lokale fagforeninger etter bestemte regler. Hvordan verneombud skal velges kan du lese mer om i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 3. Det stilles krav til opplæring av verneombud og deltakere i AMU.

Når skal det opprettes arbeidsmiljøutvalg (AMU)?

Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes i virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere. Når en av partene krever det
Sysselsetter virksomheten mellom 20 og 50 arbeidstakere, skal det opprettes arbeidsmiljøutvalg når en av partene i virksomheten krever det. På arbeidstakernes side antas det å bety at et flertall av arbeidstakerne kan kreve at arbeidsmiljøutvalg opprettes. Er arbeidstakerne representert gjennom lokal fagforening, antas det at den kan kreve at det opprettes arbeidsmiljøutvalg. Etter krav fra Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet kan bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i en virksomhet med færre enn 50 arbeidstakere, der arbeidsforholdene tilsier det. Det er ikke satt noen nedre grense for hvor mange arbeidstakere en virksomhet må ha for at Arbeidstilsynet skal kunne kreve at det opprettes arbeidsmiljøutvalg, men meningen er at påbudet ikke skal kunne gis for de små bedriftene. Bedriftshelsetjenesen skal delta i AMU men har ikke stemmerett. Det stilles krav til opplæring av verneombud og deltakere i AMU.

Kan HMSdesign hjelpe til i oppsigelsessaker?

Oppsigelsessaker handler ikke bare om spørsmålet om man er innenfor eller utenfor lovverket. I svært stor grad dreier det seg om god oppfølging av den aktuelle ansatte, og ikke minst om tilstrekkelig dokumentasjon. Det kan derfor være svært vanskelig for en leder å både gjennomføre den nødvendige og hensiktsmessige oppfølgingen og tilretteleggingen, samt å sikre at det som er gjort kan dokumenteres. HMSdesign kan bistå dere i prosessen og kvalitetssikre oppfølgingen av både ansatt og leder. Om nødvendig har vi samarbeidspartnere som kan bistå med juridisk erfaring og kompetanse.

Kan dere tilby online HMS-systemer?

Ja - vi kan tilby svært fleksible HMS-systemer hvor du også kan få tilgang til våre forslag til skjema, sjekklister og håndbøker. Vårt system heter HMSdesign.tudu.no og du finner informasjon mer informasjon på våre sider.

Kan man be om signering på utførte oppgaver, sjekklister og opplæring?

Ja - det er mulig å definere hvilke deler av ditt HMS-system som krever signering. Du kan også kreve digital signering etter at opplæring er gjennomført eller når sjekklister er utført.

Kan arbeidsgiver pålegge de ansatte å bruke munnbind i arbeidstiden?

Ansatte må, på arbeidsplassen som ellers, følge nasjonale og lokale pålegg om bruk av munnbind. Dersom det er innført tiltak som skillevegg mellom ansatte og kunder mv, er det mulig at kravet om bruk av munnbind kan fravikes, men dette må avklares konkret i henhold til det til enhver tid gjeldende nasjonale og lokale pålegg. Mange lurer på om arbeidsgiver kan pålegge ansatte å bruke munnbind ut over gjeldende nasjonale og lokale pålegg. Arbeidsgiver må foreta en konkret vurdering av virksomhetens saklige behov opp mot de ulempene dette påfører de ansatte. Vurderingsmomenter kan blant annet være: - type arbeid - risiko for smittespredning - grad av kontakt med andre - ventilasjonsmuligheter Dersom munnbind er et egnet og hensiktsmessig smitteforebyggende tiltak, vil arbeidsgivere kunne pålegge arbeidstakere bruk av munnbind på arbeidsplassen i kraft av sin styringsrett.

Har HMSdesign informasjonsmateriell og smittevernveiledere for korona?

Ja - i HMSdesign ar vi laget ulike guider og retningslinjer basert på tilgjengelig kunnskap og informasjon. Våre verktøy om Covid-19 inngår i vår HMS-bistand overfor våre kunder. Kontakt oss om du ønsker bistand.

Har arbeidstakere i karantene krav på sykepenger?

Smitte- og innreisekarantene som hindrer ansatte i å arbeide, kan gi rett til sykepenger. Det forutsettes at karanteneperioden er til hinder for at arbeidstakeren utfører arbeid for arbeidsgiveren, og dette medfører tap i pensjonsgivende inntekt.

Permittering av sykemeldte ansatte

Dersom arbeidstaker allerede er sykemeldt på tidspunktet det gis permitteringsvarsel har arbeidsgiver ingen lønnsplikt knyttet til permitteringen. For øvrig kan blant annet følgende problemstillinger oppstå:

• Arbeidstaker er allerede sykemeldt når permitteringsvarsel mottas

Sykemelding etter permittering

Når permitteringen opphører, inntrer i utgangspunktet arbeidsgivers forpliktelse til å betale sykepenger på nytt. Varer permitteringen i mer enn 14 dager, regnes dette som et avbrudd i arbeidsforholdet. Det medfører at arbeidstakers rett til sykepenger fra arbeidsgiver bortfaller. Arbeidstakeren må ha vært tilbake i jobb i fire uker før han eller hun har krav på sykepenger fra arbeidsgiver. Retten til å levere egenmelding faller også bort i disse fire ukene.

Korona og personvern på arbeidsplassen

Koronapandemien berører alle deler av norsk samfunnsliv, herunder enhver arbeidsplass. Informasjonsbehovet er stort både hos arbeidsgiver og arbeidstakere. Selv om vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon, gjelder personvernregelverket like fullt. For arbeidsgiver er det derfor viktig å finne en riktig balansegang mellom en nødvendig informasjonsflyt på arbeidsplassen og hensynet til den enkelte ansattes personvern. I denne artikkelen omtales noen situasjoner der arbeidsgiver må være særlig bevisst sine plikter etter personvernregelverket. En personopplysning er enhver opplysning som kan knyttes til en enkeltperson. Personvernregelverket skal sikre at personopplysninger om den enkelte behandles på en forsvarlig og sikker måte. Sensitive personopplysninger, for eksempel helseopplysninger, nyter et særskilt vern. Personvernregelverket gjelder også på arbeidsplassen, og arbeidsgiver har et ansvar for å behandle personopplysninger om sine ansatte i tråd med regelverket.

Hvilken type skjærefjøler er mest hygenisk - plast eller tre?

Begge er like hygieniske dersom en bruker, rengjør og holder de ved like slik at en unngår forurensing, spesielt kryssfforurensing, til mat. Plastfjøler er normalt lettere å holde rene, men trefjøler har visse fortrinn når det gjelder teknologi, skjæreegenskaper etc. Visse tresorter er hevdet å ha antimikrobielle egenskaper, men det må ikke være en unskyldning for ikke å ha en god hygiene.