Når er stress skadelig?

Oppdatert: 8. nov. 2018

Stress er et ord som brukes om alt fra å ha mye å gjøre til å oppleve et sammenbrudd. Når blir egentlig stress skadelig?



Stress blir ofte forvekslet med travelhet og sykdom. Du kan være travel og ha mye å gjøre uten å oppleve stress. Og stress er ikke en sykdom, men hvis du opplever stress over en lengre periode kan du bli syk av det. Stress kan deles inn i to kategorier:

Kortvarig stress, som er normalt og nyttig.

Langvarig stress, som er helseskadelig.


Kortvarig stress

Stress kan komme av en rekke ulike årsaker. Idebanken har tidligere publisert en sak om at kjedsomhet også kan gi stress. 

Kortvarig stress er nyttig fordi det har et formål: Det skjerper sansene så du kan handle raskt.

Kroppen settes i alarmberedskap ved at det autonome nervesystemet settes i gang. Da øker produksjonen av hormonene adrenalin og kortisol.


Kortvarig stress kan sammenlignes med det som skjer når en gaselle løper fra en løve. Stressreaksjonen gjør begge dyrene i stand til å reagere raskt. Gasellen skal flykte og løven skal ha mat. Hjertet slår raskere og begge dyrene er i alarmberedskap.

Den samme biologiske reaksjonen kan oppstå inni oss mennesker når det skjer noe uforutsett eller utfordrende. For eksempel hvis serveren plutselig er nede, flyet er forsinket eller når det nærmer seg deadline.


Symptomene kan virke ubehagelige, men de avtar når problemet er løst eller faren er over. For eksempel når serveren plutselig er oppe igjen, flyet går og rapporten blir levert i tide. Da slapper kroppen av. 

Les også: Reduserer stress med positive utsagn


Langvarig stress

Langvarig stress oppstår når det som stresser oss ikke forsvinner, men i stedet fortsetter å gjøre livet vanskelig i flere uker, måneder eller år. For eksempel hvis man har en dårlig relasjon til kollegaer eller føler at tiden aldri strekker til.

Les også: Fargeskjema gjør det lettere å snakke om stress


Da er kroppen i konstant beredskap. Nivået av hormonene adrenalin og kortisol fortsetter å være høyt. Når kroppen er i høyt beredskap hender det at man ikke kjenner at man trenger mat og søvn. Dette kan gi søvnunderskudd og dårlig ernæring. Og det kan forsterke belastningen på kroppen.


Symptomer på langvarig stress kan for eksempel være at hukommelsen blir dårligere, sexlysten daler og immunforsvaret svekkes. Stressperioder som varer lenge eller dukker opp ofte kan over tid gi depresjon og hjerte- og karsykdommer.

I Idebankens hefte Fra stress til Trivsel finner dere gode råd for å senke stressnivået på deres arbeidsplass.


Symptomer på stress

Hvis du har flere av disse symptomene over lengre tid kan det være tegn på at du opplever langvarig stress:


Fysiske tegn

Hjertebank Hodepine Svetting Indre uro Magesmerter Mangel på appetitt Hyppige infeksjoner Forverring av kroniske sykdommer som sukkersyke og psoriasis.


Psykiske tegn

Manglende motivasjon Trøtthet Hukommelsesproblemer Konsentrasjonsproblemer Rastløshet Nedsatt humør


Atferdsmessige tegn

Søvnproblemer Manglende engasjement Aggressiv Irritabel Ubesluttsom Økt bruk av stimulerende midler som kaffe, røyk og alkohol Økt sykefravær

Kilde: Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og Stressklinikken på Arbejdsmedicinsk klinik på Hillerød sygehus

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Videncenter for Arbejdsmiljø i Danmark og ble først publisert på deres nettsider. 



Temahefter og materiell
Temahefter og materiell

Fra stress til trivsel

I dette heftet finner du informasjon om hva stress er, og hvordan alle på arbeidsplassen kan bidra til å forebygge stress og skape bedre trivsel. Heftet henvender seg til ledere og medarbeidere. Den første delen av heftet handler om stress og hvordan vi takler og forebygger stress. Den andre delen av heftet handler om hva de ulike nivåene i organisasjonen kan bidra med for å skape et godt arbeidsmiljø og redusere stress. Dette heftet danner teorigrunnlaget for resten av materiellet. Du får blant annet lese om CATS, en teori for å forstå stress. Her introduseres også begrepet IGLO, som står for Individ, Gruppe, Ledelse og Organisasjon. Alle disse nivåene må nemlig bidra hvis virksomheten skal gå fra stress til trivsel.

Gå til temaheftet