Søkeresultater

Når samfunnet nå åpner opp igjen, stiller både arbeidsgivere og arbeidstakere seg spørsmålet om hvordan fremtidens jobbhverdag vil se ut. Behovet for kunnskap og refleksjoner om arbeidsmiljøet fremover har neppe vært større. Hva skal vi ta med oss videre inn i fremtidens arbeidsmiljø? Autonomi som konkurransefortrinn Tillit og autonomi i har ført til at norsk arbeidsliv har hatt høy verdiskaping, god kvalitet på velferdstjenestene og høy kompetanse. En annen effekt er at ni av ti trives på jobb i Norge. Medbestemmelse og autonomi på jobb er et stort konkurransefortrinn for oss i en stadig mer globalisert verden hvor konkurransen øker. Det gir godt arbeidsmiljø og jobbtilhørighetet og bidrar til at vi står på litt ekstra på jobben. Tett dialog og godt kunnskapsgrunnlag Når alt kommer til alt er hovedårsaken med å være på jobb at bedriften du jobber i tjener penger eller – for offentlig ansatte – leverer gode velferdstjenester mener Anne Karin Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, og sier det må være styrende for omfanget av hjemmekontor fremover. Forskningen som premissleverandør I debatten om hjemmekontor kjemper behovene til andre sektorer om oppmerksomheten. Arealbesparing, miljø- og distriktspolitikk og samferdsel er eksempler på det. Molander mener det er for få som snakker om det aller viktigste – hva som faktisk gir best arbeid. − Det vil også gi best arbeidsmiljø! Alle snakker om kaffemaskinen, men det som skaper produktivitet og godt arbeidsmiljø, er hvordan vi jobber sammen og skaper ting sammen. Vi må klare å tenke i et litt lengre perspektiv og teste og evaluere før vi setter to streker under svaret. Forskningen vil være en god og viktig premissleverandør for hvordan vi skal innrette oss fremover. Les mer

Sommerferien er ikke langt unna. Mange har vært permitterte i store deler av 2020 og ønsker kanskje ikke full ferie? Både for arbeidstakere som har full feriepengeopptjening og de som har mindre opptjening, så kan feriepengeutbetalingen bli utfordrende. Hvor mye skal utbetales i feriepenger? Det er fjorårets inntekt som fastsetter hvor mye feriepenger arbeidstakerne får i år. Arbeidstaker må derfor ha opptjent lønn fra en eller flere arbeidsgivere i fjor for å ha rett på feriepenger. Hvis man ikke har vært i jobb vil arbeidstaker likevel ha rett til å ta ferie, men har ikke rett til feriepenger. Nytt nå i 2021 er at det er midlertidig vedtatt feriepenger av dagpenger. Disse feriepengene beregnes med 10,2 % av utbetalte dagpenger i 2020. Dette gjelder ikke arbeidstakere som fremdeles er permitterte etter 7. juni. De vil isteden få 4 uker med dagpenger uten å være tilgjengelig for arbeid. Hva med de uten full opptjening? Arbeidstaker som kun har opptjent feriepenger for eksempel for tre uker og ikke ønsker mer enn to uker ferie, har rett til dette. Da skal arbeidstaker kun trekkes for disse tre ukene. Unntaket er hvis det avvikles fellesferie i virksomheten. Da må arbeidstaker ta ut ferien i fellesferien – dvs. de skal ikke ha lønn for feriefritiden uten opptjening. Timelønnet arbeidstaker som har enten full opptjening eller redusert ferie, skal avregnes slik: timelønn for arbeidet timer i perioden og feriepenger fordelt i forhold til ferien som skal avvikles. Dette gjøres ved å ta feriepenger / totalt antall feriedager * med feriedager som tas ut. Når skal feriepengene utbetales? I henhold til ferielovens bestemmelser skal feriepenger utbetales i forbindelse med ferieavvikling, ferielovens § 11 nr 1. Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest én uke før ferien tar til. Dersom ferien deles opp skal feriepengene fordeles tilsvarende. Det er imidlertid som nevnt over vanlig i mange bedrifter å utbetale feriepengene i en fast måned i året, for eksempel i juni. Dette fordi de fleste har sin hovedferie i løpet av sommermånedene. Hva med dem som fortsatt er permitterte? Månedslønnede arbeidstakere kan få avregnet alle feriepengene i juni måned. Er det ikke nok lønn å avregne feriepengene i, så skal feriepengene utbetales når arbeidstaker faktisk tar ferie. Dette gjelder spesielt timelønnet arbeidstakere, men også arbeidstakere som er permitterte, i permisjon, langtidssyke osv. hvor arbeidsgiver ikke utbetaler lønn i juni. Når kommer feriepenger på dagpenger fra NAV? Tidligere i april har Nav uttalt at de regner med å betale ut Navs nylig vedtatte ferietillegg til arbeidsledige i juni. Det er foreslått to hovedkrav for å oppfylle retten til feriepenger på dagpenger i sommer: Vedkommende må ha mottatt dagpenger i perioden april til desember 2020. Vedkommende må ha mottatt dagpenger minst åtte uker i denne perioden.

Stortinget vedtok 4 mai endringer i folketrygdeloven. Vi tolker endringen som en nødvendig skjerpelse som øker plikten til medvirkning for å opprettholde økonomiske ytelser. Endringene er ennå ikke trådt i kraft. § 8-8 andre og nytt tredje ledd skal lyde: Medlemmet har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet, jf. § 8-7 a første ledd og arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd, så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker. Dette gjelder ikke når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også § 21-8. Det samme gjelder dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner, unnlater å delta i dialogmøter som nevnt i første ledd, eller unnlater å være i arbeidsrelatert aktivitet som nevnt i andre ledd. Les mer om flere endringer i folketrygdeloven

Regjeringen foreslår i revidert budsjett for 2021 at det ikke blir innført en arbeidsgiverperiode II ved permitteringer. Det var planlagt å innføre en arbeidsgiverperiode II fra 1. juni 2021, hvor arbeidsgivere som har hatt ansatte permittert i mer enn 30 uker sammenhengende skulle få plikt til å betale lønn i 5 nye dager for å kunne fortsette permittering. I lys av utviklingen i pandemien og situasjonen for bedrifter med langvarige permitteringer, foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2021 at det likevel ikke blir innført noen arbeidsgiverperiode II. Situasjonen tilsier det – Å droppe dette stoppunktet er riktig gitt situasjonen vi står i. En ny periode med lønnsplikt nå ville ikke vært et insentiv til å hente permitterte tilbake til jobb, men en ekstrakostnad for allerede hardt pressede bedrifter, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Arbeidsgiverperiode II ble vedtatt innført i fjor høst med virkning fra 1. januar i år. Senere ble datoen utsatt til 1. juni. Nå foreslår regjeringen i RNB å ikke innføre den. Unngå lange permitteringer Innføring av en arbeidsgiverperiode II ved lange permitteringer er generelt godt begrunnet. En lang permitteringsperiode uten noen lønnsplikt reduserer arbeidsgiveres insentiver til å hente permitterte arbeidstakere tilbake og flere kan ende opp i langvarige permitteringer. Fakta: Arbeidsgivere som permitterer har en arbeidsgiverperiode I ved starten av en permittering. Etter gjeldende regelverk har arbeidsgiveren plikt til å betale 10 dager med lønn til den permitterte. Bortfall av arbeidsgiverperiode II må ses i sammenheng med utvidelsen av "avbruddsperioden" i permitteringsordningen fra seks til ti uker. Permitterte kan arbeide i inntil ti uker hos permitterende arbeidsgiver, uten at fortsatt permittering anses som en ny permittering, det vil si uten lønnsplikt for arbeidsgiver og uten at permitterte må søke dagpenger på nytt. Dette reduserer usikkerheten for bedrifter som ønsker å ta tilbake permitterte i en gjenoppstartsfase.

− Hovedkonklusjonen er at kunnskapsgrunnlaget er svakt og at norske virksomheter risikerer å fatte endringsbeslutninger på spinkelt kunnskapsgrunnlag, sier direktør ved STAMI, Pål Molander. Mange bedrifter og virksomheter sitter nå og beslutter om hvordan de skal løse arbeidshverdagen etter pandemien. Å fortsette med hjemmekontor i et eller annet omfang ser ut til å være et alternativ for mange. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har nå gjennomgått all internasjonal forskning på hvordan hjemmekontor påvirker helse og arbeidsmiljø. Det er det knyttet stor usikkerhet til, viser en ny kunnskapsoppsummering fra instituttet. − Vårt råd til norsk arbeidsliv på vei inn i post-korona-perioden er at de tar hensyn til alle usikkerhetsmomentene når de nå rigger for en ny arbeidshverdag, sier Molander. Han understreker at de som treffer best, vil kunne få en gevinst når det gjelder både arbeidsmiljø og produktivitet. − Hvis man bommer, risikerer man tap. Det står med andre ord mye på spill, fastslår han. Videre peker Molander på at erfaringene fra hjemmekontorperioden vi har hatt under pandemien, ikke nødvendigvis er så verdifulle fordi omstendighetene har vært helt spesielle. Mange av de sannsynlige effektene vil kunne inntreffe i et lengre løp. − Det er viktig både for virksomheter og for samfunnet som helhet å vite hva forskning som ikke er relatert til en unntakssituasjon, sier om hvordan hjemmekontor påvirker helse og arbeidsmiljø. Kunnskap om dette setter virksomhetene i stand til å gjøre kunnskapsbaserte valg om hvordan den nye arbeidshverdagen deres skal se ut, påpeker han. Les mer om STAMI sin rapport om hjemmekontor

Regjeringen vil forby flere engangsartikler av plast. Det gjelder blant annet plastbestikk, tallerkener og sugerør. Målet er å få ned plastforsøplingen og utnytte ressursene bedre. Forbudet trer i kraft 3. juli 2021. Forbudet blir innført som følge av et EU-direktiv. Det har vært kjent lenge at forbudet ville komme. Mange produsenter og importører har derfor allerede begynt å fase ut de produktene som blir forbudt fra 3. juli. Produktene det gjelder, er bestikk, tallerkener, sugerør, ballongpinner, rørepinner og bomullspinner i plast, samt matbeholdere, drikkebegre og drikkevaremballasje av isopor og gjerne brukes til take-away. Forbudet kan medføre at bruken av disse plastartiklene reduseres med 1,9 milliarder enheter eller 3.600 tonn årlig i Norge. Forbudet gjelder ikke for bomullspinner og sugerør til bruk som medisinsk utstyr. Regelverket gjelder pr i dag kun importører og produsenter Det vil si at du som har engangsartikler i daglig drift, kan benytte dette så lenge du har på lager. Men du vil ikke få kjøpt mer fra din leverandør etter at forbudet er trådt i kraft. Les mer hos Miljødirektoratet Les mer hos Regjeringen

Mange unge står av ulike årsaker et stykke unna arbeidsmarkedet. Med en sommerjobb, vil de kunne få verdifull jobberfaring og styrke sine muligheter i arbeidslivet. Dersom du som arbeidsgiver kan tilby sommerjobb til unge arbeidsledige, kan du nå få støtte fra NAV. Hva dekker tilskuddet? Tilskuddet fra NAV dekker 50 prosent av lønnen til deltakeren i inntil fire uker. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker NAV 75 prosent av lønnen. Tilskuddet beregnes på grunnlag av faktisk stillingsprosent og består av utbetalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene, og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon. Hvor lenge varer tiltaket? Tilskudd til sommerjobb kan gis i inntil fire uker per deltaker. Tiltaket kan gjennomføres i perioden fra 1. juni til og med 31. august. Hvem kan tilbys sommerjobb? Tiltaket er aktuelt for personer mellom 16 og 29 år, som har fått vurdert av NAV at de har behov for arbeidsrettet bistand Hva kan du forvente som arbeidsgiver? Tilskudd til sommerjobb er en støtteordning for deg som arbeidsgiver. NAV vil hjelpe deg med å finne aktuelle kandidater for sommerjobb. Deltakeren på tiltaket ansettes i midlertidig stilling på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Deltakeren skal utføre ordinære arbeidsoppgaver i virksomheten. Det inngås en avtale mellom arbeidsgiveren, NAV og deltakeren, som avklarer varighet, ansettelsesforhold og oppfølgingsbehov. Det blir opprettet et kontaktpunkt i NAV og på arbeidsplassen med ansvar for oppfølging. NAV kan i tillegg gi inkluderingstilskudd. Tilskuddet skal kompensere for dokumenterte merutgifter til tilrettelegging av en arbeidsplass eller tiltaksplass. Som arbeidsgiver kan du også få tilskudd til en mentor hvis det er behov for praktisk bistand, veiledning eller opplæring i arbeidsrettede ferdigheter for å gjennomføre tiltaket. Det gis ikke tilskudd til sommerjobb til virksomheter som har permitterte. Les mer om ordningen hos NAV

Formålet med den søknadsbaserte ordningen er å gi adgang til innreise for utlendinger som gjør arbeid som er strengt nødvendig for å opprettholde aktiviteten i norske virksomheter, så lenge det er innreiserestriksjoner på retten til innreise for utlendinger som ellers vil ha lovlig adgang til Norge etter utlendingsloven. Kategori: Personell med spesialisert kompetanse som er strengt nødvendig for å avverge driftsstans Hva menes her med "Nært forestående driftsstans" Nært forestående driftsstans innebærer at virksomheten eller prosjektet vil oppleve driftsstans innen 31. juli 2021. Datoen er knyttet opp til Regjeringens gjennåpningsplan og vil bli vurdert fortløpende. Om ordningen Ordningen innebærer et unntak fra gjeldende innreiserestriksjoner, som kun kan gis til nærmere angitte grupper av utenlandske arbeids-/oppdragstakere. Vedtak om unntak fra innreiserestriksjonene gjelder for innreise inntil 14 dager fra vedtaksdato. Gyldighetsperioden gjelder kun for innreise, og er uavhengig av oppholdets varighet. Hvem kan det søkes for Søknadsordningen omfatter utlendinger som: Har spesialisert kompetanse, og skal utføre arbeid som er strengt nødvendig for å avverge pågående eller nært forestående driftsstans i virksomheten eller i et pågående prosjekt. Nært forestående driftsstans innebærer at virksomheten eller prosjektet vil oppleve driftsstans innen 31. juli 2021. Datoen er knyttet opp til Regjeringens gjennåpningsplan og vil bli vurdert fortløpende. Driftsstans vil kunne få utslag gjennom midlertidig eller permanent opphør av ansettelsesforhold, prosjekt- eller produksjonsstans eller tap eller mislighold av avtaler som vil føre til konkurs eller avvikling av foretaket. Start din søknadsprosess: https://www.sdir.no/aktuelt/korona/soknad-om-unntak-fra-innreiserestriksjoner/

Nå blir det mindre risikabelt for bedriftene å hente permitterte arbeidstakere tilbake. NHO og LO er enige om en midlertidig utvidet avbruddsperiode fra 6 til 10 uker ut september. Utvidelsen i regelverket innebærer at permitterte kan gå tilbake i jobb hos arbeidsgiver i inntil 10 uker, uten at det regnes som en ny permittering dersom bedriften må stenge ned på nytt. Tidligere var denne perioden på 6 uker. Bedriftene slipper altså ny varsling, ny arbeidsgiverperiode og ny søknad om dagpenger. En betingelse er også da at utvidet avbruddsperiode ikke skal påvirke den enkeltes dagpengesak negativt. Bedriftene opplever å stadig måtte stenge ned i takt med smittevernreglene. Dette påfører bedriftene kostnader, blant annet ved permittering. Nå er det inngått en protokoll med LO som sannsynligvis innebærer at bedriftene tør å åpne raskere opp. Det er bra for de ansatte, for bedriftene og for samfunnet. Du kan lese mer om permitteringsreglene

Eksperter på nordisk arbeidsmiljø har vurdert hvilke faktorer som fortjener spesiell oppmerksomhet i fremtidens arbeidsmiljø. Moderne arbeidsliv sies ofte å være inne i en «fjerde industriell revolusjon» som i stor grad er drevet av raske teknologiske fremskritt. Men teknologi er ikke den eneste endringsdriveren. Demografiske endringer, globalisering og klimaendringer er også megatrender som bidrar til å påvirke fremtiden for arbeidsmiljøet vårt. Samfunnet og arbeidslivet gjennomgår kontinuerlig forandring, og den pågående Covid-19-pandemien gjør sitt for å akselerere takten. − Målet med studien var å samle inn, beskrive og evaluere enighet om synspunkter fra ekspertene om hvilke arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter som vil være spesielt relevante det kommende tiåret, sier forsker Jan Olav Christensen, som har ledet Delfi-studien og er prosjektleder for STAMIs bidrag til Future of Work. Autonomi og tilgjengelighet viktig fremover Han fremhever arbeidstakeres opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen sin (autonomi) som et eksempel på en arbeidsfaktor som kan legge grunnlaget for meningsfulle og sunne jobber hvis den prioriteres i utformingen av fremtidige arbeidsplasser. Følelsen av alltid å måtte være tilgjengelig (telepress), utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi (technostress) eller utmattelse etter digitale møter (video call fatigue), er eksempler på relativt nye og fremvoksende utfordringer knyttet til teknologier som brukes i arbeidet. − Men vi må huske at de samme teknologiene også kan brukes til å motvirke de negative effektene, ved at de gir økt mulighet for fleksibilitet og egenkontroll over arbeidssituasjonen. Vil få konsekvenser for arbeidshelsen Jan Olav Christensen er ikke i tvil om at kommende endringer i måtene vi arbeider på, kan ha betydelige konsekvenser for arbeidshelsen. − Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet og helse, er avhengig av hvordan de potensielle utfordringene møtes. Derfor er kunnskap om spesifikke faktorer som kan øke eller redusere risiko avgjørende for å sikre et bærekraftig arbeidsmiljø, understreker forskeren. − Retningslinjer og praksiser som bevarer arbeidstakerens kontroll over arbeidssituasjonen, forhindrer utslettelse av grenser mellom arbeid og privatliv, opprettholder og styrker sosial støtte til ansatte på hjemmekontor, forhindrer «technostress» og «telepress» og legger til rette for livslang, positiv læring vil mest sannsynlig styrke både arbeidshelsen og produktiviteten. Les mer om rapporten hos STAMI

En ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppsummerer kunnskapen om hvilken betydning kontorkonsepter har for sykefravær og frafall i arbeidslivet. Mange virksomheter organiserer nå arbeidsplassene i åpne kontorkonsepter. Hovedargumentet er at det vil spare kostnader til kontorbygg ved å utnytte arealene mer effektivt. Et annet argument er at åpne kontorløsninger stimulerer samarbeid og øker produktivitet. I en ny rapport presenterer Stein Knardahl, forskningsdirektør ved STAMI, en oversikt over forskningen om konsekvenser kontorkonsepter har for fravær og frafall – forhold som har betydning for både virksomhetene, samfunnet og ansattes helse. Økt sykefravær Rapporten går gjennom undersøkelser som er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. En dansk og en svensk undersøkelse fant økt sykefravær i åpne landskaper, mens en ny svensk undersøkelse bare økt sykefravær i fleks-kontorer (hvor de ansatte ikke hadde egen arbeidsstasjon) og i landskaper av moderat størrelse – ikke i andre landskaper. STAMI har publisert to undersøkelser om virkninger av kontorkonsepter. Den første undersøkte hvordan kontorløsninger påvirker ansattes sykefravær ved å analysere data om sykefravær hentet fra NAV. Studien viste at de som deler kontor eller jobber i åpent kontorlandskap har henholdsvis 18 og 12 prosent høyere risiko for sykemelding enn de som sitter på kontor alene. Forskerne har ingen sikker forklaring på årsakene, men virusinfeksjoner kan forklare noe av funnene. Det er årlige sesongvariasjoner i sykefravær på grunn av årstidsvariasjoner i forkjølelser og influensa. Les mer om delte og åpne kontorløsninger

Arbeidstilsynet har de siste to månedene avdekt brudd på ivaretakelse av smittevern i hvert tredje tilsyn. De fleste bruddene dreier seg om manglende kartlegging og risikovurdering av smittefare. Mangler kartlegging og risikovurdering Siden Arbeidstilsynet fikk oppdraget, er smittevern kontrollert i vel 500 tilsyn. I 34 prosent av tilsynene er det avdekt minst ett brudd på ivaretakelse av smittevern. I 31 prosent av tilsynene hadde ikke virksomheten kartlagt og risikovurdert faren for spredning av koronaviruset. I 24 prosent hadde ikke virksomheten utarbeidet tilstrekkelige planer for eller iverksatt tiltak for å fjerne eller redusere risiko for smittespredning. – Selv om virksomheten har gjort noen tiltak for å unngå smitte, er ikke dette nødvendigvis tilstrekkelig dersom de ikke har kartlagt og risikovurdert smittefaren. Vi ser for eksempel at mange virksomheter er flinke til å ivareta smittevernkrav rettet mot kunder, men glemmer å kartlegge områder der egne arbeidstakere kan risikere å smitte hverandre, sier Trude Vollheim. Størst andel brudd i overnatting og servering Siden midten av november har Arbeidstilsynet funnet andelsvis flest brudd på ivaretakelsen av smittevern i næringen overnatting og servering, etterfulgt av varehandel. Tilsyn med minst ett brudd på ivaretakelse av smittevern: Overnattings- og serveringsvirksomheter: 54 prosent Varehandel: 45 prosent Bygge- og anleggsvirksomheter: 27 prosent Industri: 25 prosent Mange tilsyn de neste månedene Arbeidstilsynet vil nå intensivere tilsynsvirksomheten med norske virksomheter. I løpet av januar og februar planlegger Arbeidstilsynet å gjennomføre i overkant av 1500 tilsyn hvor ivaretakelse av smittevern er ett av flere tema som kontrolleres. Skal bidra til godt smittevern Til tross for at det er avdekt brudd knyttet til smittevern i hvert tredje tilsyn, påpeker Vollheim at de fleste virksomhetene er opptatt av å følge reglene. – Det viktigste med våre tilsyn, er at vi skal bidra til godt smittevern. Smitteverntiltak på arbeidsplassen er viktig både for den enkelte arbeidstaker og for å hindre ytterligere smittespredning i Norge. Det er også viktig for virksomhetene, for det kan bli kostbart om mange av de ansatte blir syke eller må i karantene og dermed ikke kan bidra i produksjonen, sier Trude Vollheim.