Søkeresultater

Arbeidslivet har endret seg. Færre har fysisk tungt arbeid. Likevel går ikke antall sykemeldinger på grunn av muskel- og skjelettplager ned. Muskel- og skjelettplager leder med knapp margin foran psykiske plager når det gjelder årsaken til flest sykemeldinger i Norge. Sju av ti sysselsatte oppgir at de har hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden. Dette tilsvarer nærmere 1.780.000 personer. Bilde er fra pexel ELEVATE Jakten på årsaken til smerten For noen av dem som melder om muskel- og skjelettplager er det snakk om kroniske smerter, mens det for andre kan være forbigående. For noen oppstår plagen som en akutt smerte som direkte konsekvens av en arbeidsstilling eller et krafttak. For andre er grunnen timer med intenst arbeid med repeterte bevegelser. Og for enda noen er det en tidligere idrettsskade som gir problemer av og til. Mange opplever en kombinasjon av noen eller alle disse faktorene. Et bredt spekter av yrkesgrupper oppgir slike smerter, fra renholdere, kontormedarbeidere, sjåfører, helse- og omsorgsarbeidere til frisører og bygg- og anleggsarbeidere. Lavt utdannede mest rammet Muskel- og skjelettplager kan bli alvorlig. I verste fall ender man opp som ufør, og plagene kan komme i samspill med psykisk uhelse, særlig hvis disse smertene kommer i ung alder, understreker forskerne. − Generelt ser vi at sysselsatte med lavere utdanning rapporterer gjennomgående rapporterer om høyere forekomst av ryggsmerter, armsmerter og smerter i beina enn sysselsatte som har lang universitets- eller høyskoleutdanning. For nakke- og skuldersmerter er forskjellen noe mindre. Les mer om dette ved STAMI

De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til et ikke-optimalt arbeidsmiljø er beregnet til 75 (30 – 110) milliarder kroner årlig, og den årlige kostnaden for virksomhetene er beregnet til 30 (15 – 45) milliarder kroner årlig. Både mekaniske og psykososiale faktorer på arbeidsplassen kan øke risikoen for arbeidsrelaterte skader og sykdom. Anstrengelse, rollekonflikter og følelsesmessige krav er vist å medføre økt risiko for ulykker på arbeidsplassen og yrkesmessig eksponering mot luftbårent støv kan øke risikoen for at arbeidstakere utvikler respiratoriske symptomer. Høye jobbkrav og lav jobbkontroll, og mekaniske eksponeringer som stående arbeid, ubehagelige løft og bøying/knelling, er vist å føre til ryggsmerter og nakke- og skulderplager. Tørt inneklima og eksponering for vaskeprodukter og vann er også assosiert med utviklingen av hudproblemer. Bildet er fra pexels, fotograf Tima Miroshnichenko Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten som virkemiddel for forebygging Bedriftshelsetjenesten er en rådgivende tjeneste som skal bistå arbeidsgivere og arbeidstakere med det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Formålet er å forebygge sykdommer, skader og psykiske belastninger på arbeidsplassen. I dag er omtrent 95 000 virksomheter, eller ca. 50 prosent av virksomhetene i Norge med en eller flere ansatte, pålagt å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste. BHT-tjenester bidrar til primær- og sekundærforebygging av uheldige arbeidsmiljørelaterte utfall i virksomhetene. Potensielle samfunnsvirkninger av dette er redusert helsetap (tape leveår og tapt livskvalitet som følge av arbeidsskadedødsfall og arbeidsrelaterte sykdommer og skader), økt yrkesdeltakse og redusert sykefravær (unngått sykefravær og uførhet), økt produktivitet (ansatte i virksomhetene jobber mer effektivt) ogsparte helsetjenestekostnader (unngåtte skader og sykdom som krever behandling av helsepersonell). I tillegg kommer andre samfunnsvirkninger som redusert tids- og reisekostnad for arbeidstakere i forbindelse med behandling av arbeidsrelaterte skader og sykdom og redusert skattefinansieringskostand. Les mer om rapporten « Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten» utført av osloeconomics.

–Arbeidsmiljøet handler om arbeidet, og hvordan man planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet. Et fortsatt trykk på å formidle helhetlig og kvalitetssikret kunnskap på dette feltet til den enkelte virksomhet er viktig for å sikre resultater av alt det gode arbeidet som har blitt gjennomført innenfor treparts-samarbeidet over de siste årene. IA-avtalen som ble inngått for perioden 2019-2022, etablerte flere nye virkemidler. Det har tatt tid å få disse virkemidlene på plass, og koronapandemien har forstyrret både utvikling og drift av dem. Flere pågående evalueringer er heller ikke ferdigstilt. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier at partene derfor er enige om å la virkemidlene virke lenger, slik at eventuelle endringer kan vurderes på et godt grunnlag. Samtidig er partene utålmodige og ønsker å se på mulige forbedringer innenfor rammen av gjeldende avtale. Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om å forlenge IA-avtalen. (Foto: Simen Gald/AID) 2. november 2022 ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om å forlenge dagens IA-avtale med to år. Samtidig er det enighet om å forsterke innsatsen for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Et godt samarbeid mellom partene, både trepartssamarbeid på samfunnsnivå og topartssamarbeid på arbeidsplassene er det viktigste verktøyet i inkluderingsarbeidet. IA-avtalens innsatsområde, organisering og virkemidler skal støtte arbeidet som ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte gjør i den enkelte virksomheten. Det handler om et godt forebygende arbeidsmiljø- og sykefraværsarbeid, men også om å være tidlig ute med kartlegging, drøfting og innsats for kompetanseheving. Virksomhetenes arbeid og innsats på disse områdene bidrar til å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legger til rette for inkludering. Mål Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen. Det er to nasjonale mål for IA-avtalen: Sykefravær: Sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Flere sektorer, bransjer og virksomheter har et lavt sykefravær. I disse bransjene og virksomhetene vil det kunne være et mål i seg selv å opprettholde det lave fraværet og fokusere innsatsen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å redusere frafall fra arbeidslivet. Frafall: Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Det er vanligvis langtidssykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og etter hvert til uføretrygd, eller personer som går over til tidligpensjonering. Les mer på Regjeringen.no

For at en medarbeiderundersøkelse skal kunne være et effektivt hjelpemiddel til å forebygge sykefravær, må undersøkelsen kartlegge faktorer som har dokumenterte konsekvenser for de ansatte og virksomheten. Bilde fra pexel og Kindel Media. Kunnskapsbaserte undersøkelser innebærer at de spørsmål som blir stilt i undersøkelsen er kvalitetssikra gjennom vitenskapelige metoder, og at det er forsking som viser at faktorene som spørsmålene skal måle påvirkar motivasjon, trivsel, helse og sykefravær. Medarbeiderundersøkelser basert på kunnskap, kan sikre at en avdekker risikofaktorer i arbeidsmiljøet med dokumenterte konsekvenser for motivasjonen til de ansatte, trivsel og helse, og dessuten produktiviteten og resultatene til virksomheten. Fravær på grunn av jobben I den generelle yrkesbefolkningen oppgir 1 av 3 sykemeldte at fraværet helt eller delvis kommer av jobben. Muskelskjelettdiagnoser og psykiske diagnoser ligger til grunn for 60 prosent av langtidsfraværet i Noreg. Godt miljø er konkurransefortrinn Ny kunnskap viser at virksomheter som lykkes i å skape gode arbeidsmiljø, kan få et konkurransefortrinn i form av økt tenestekvalitet, bedre resultat og produktivitet. Arbeidsmiljø handler om innholdet i arbeidet og om hvordan man organiserer og gjennomfører arbeidet. HMSdesign har kunnskap og verktøy for å gjennomføre medarbeiderundersøkelser i din virksomhet. Les mer om arbeidsmiljøkartlegginer hos STAMI

Endelig står en sommer uten behov for meterstokken for tur. Selv om vi kan samles flere, lengre og tettere – er det ikke fritt frem. Alle har rett til en trygg arbeidsplass uten seksuell trakassering. Ansatte i overnattings- og serveringsbransjen er særlig utsatte for seksuell trakassering. Arbeidsgiver må sørge for klare rutiner for å forebygge, varsle og følge opp. Bilde fra Pexels, Helena Lopez. — Statens arbeidsmiljøinstitutt rapporterer at av de som oppgir å ha opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, sier åtte av ti at kilden til hendelsen er en ikke-ansatt. Altså ofte en gjest eller kunde. Vær oppmerksom på din egen og andres oppførsel i sommer. Kan du ikke si eller gjøre det til en kollega, eller sjefen din, skal du heller ikke si eller gjøre det som kunde eller gjest. Sårbare arbeidstakere Risikofaktorer som øker faren for å bli utsatt for seksuell trakassering er blant annet midlertidig ansatte som ikke kjenner sine rettigheter og plikter, arbeid som involverer servering av alkohol og mangel på systematisk HMS-arbeid. En rapport fra Arbeidstilsynet fra 2017 viste at av 400 kontrollerte virksomheter i utelivsbransjen, hadde kun halvparten tilstrekkelige rutiner for forebygging og håndtering av seksuell trakassering. — I både serverings- og overnattingsbransjen er det høy bruk av unge, midlertidige ansatte, spesielt i de travleste sommermånedene. I år er et nytt spesielt år, med et stort udekket behov for arbeidskraft. Bransjens kunder og gjester vil møte mange helt ferske arbeidstakere i sommer, og vi oppfordrer alle arbeidsgivere til å organisere arbeidet slik at risikoen for å utsettes for uønsket seksuell trakassering er lav. Les mer hos Arbeidstilsynet

1. juli trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. I denne artikkelen finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene. Ved å følge lenken kommer du til regjeringen som har utarbeidet en oversikt sortert på ansvarlig departement. Kutt for uføre reverseres, karensåret for AAP fjernes, den generelle adgangen til midlertidig ansettelse oppheves og kollektiv søksmålsrett gjeninnføres. Ny forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem Forskriften har regler om de fleste sider ved et arbeidsforhold, for eksempel om arbeidsavtale, fast og midlertidig ansettelse, arbeidsmiljø, arbeidstid og opphør av arbeidsforhold. Gir blant annet styrkede rettigheter knyttet til diskriminering, permisjon, arbeidstid og vern mot vold og trusler, samt adgang til å bringe inn saker om blant annet permisjonsrettigheter for Tvisteløsningsnemnda. I tillegg gis Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med at reglene følges. Arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14–9 andre ledd f oppheves. Formålet er å styrke arbeidstakernes rett til fast ansettelse. Etter 1. juli 2022 vil adgangen til å ansette midlertidig i all hovedsak være begrenset til situasjoner der det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for arbeidskraft. Les mer på Regjeringen.no

Bedriftshelsetjenesten ved HMSdesign AS, org.nr 821743192 er offentlig godkjent bedriftshelsetjeneste fra Arbeidstilsynet. Virksomheten er oppført med status «godkjent» i godkjenningsregisteret for bedriftshelsetjenester. Begrunnelse for godkjenning fra Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten har dokumentert at dere oppfyller kriteriene for godkjenning: Er organisert i en tjeneste Har et tverrfaglig personale som dekker krav til kompetanse innen arbeidsmedisin/ arbeidshelse, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, yrkeshygiene og systematisk HMS-arbeid Har et faglig personale i minst det volum som er påkrevd Har et kvalitetssystem som skal sikre: oppfølging av virksomheten et relevant tjenestespekter kvalitet på tjenestene målrettet kompetanseutvikling Er samlet sett i stand til å bistå virksomhetene med systematisk HMS-arbeid på en god måte.

Antall hendelser med vold og trusler på norske arbeidsplasser har vært stabilt over tid, men det er et stort potensial for å forebygge slike hendelser. Nøkkelen til effektiv forebygging Det er totalt 7,1 prosent av alle sysselsatte i Norge som er utsatt for trusler eller vold på arbeidsplassen. Det er 187.000 personer i det norske arbeidslivet. Bilde av NEOSiAM 2021 fra Pexels Vold og trusler på arbeidsplassen øker risikoen for å utvikle psykiske plager, og risikoen for legemeldt sykefravær. Men det er et stort potensial til å forebygge dette sykefraværet. Det finnes ikke en klar oppskrift for hvordan en kan forebygge vold og trusler i arbeidet, men det viktigste er å organisere, planlegge og gjennomføre arbeidet på måter som minimerer risiko. Kvinner er mest utsatt Det er klart flere kvinner enn menn som er utsatt, og yrkene med høyest førekomst av vold og trusler på jobben er kvinnedominerte yrker, med unntak av politi og vakt. – Trusler og vold gjelder mange ulike yrkesgrupper. Det er ulikt hvilke type hendelser som kan skje, og hvem som står bak hendelsene. Det kan være elevar, kunder, klienter, pasienter og brukere Les mer på STAMI

Ein ny forsknigsstudie frå Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) tyder på at skiftarbeid aukar risikoen for kroniske muskelskjelettsmerter. Ein betennelsesreaksjon i kroppen kan vere ei av årsakene. Tekst: Dagfinn Matre, fagsjef arbeidstidsforsking ved STAMI Muskelskjelettplager konkurrerer med psykiske lidingar om å vere den største årsaka til uførhet i verda, ifølgje Global Burden of Disease-studien. Korsryggsmerter er på topp, men også hovudpine er ei særs vanleg årsak til uførhet. Liknande tal finn vi i Noreg. Om lag 4 av 10 arbeidstakarar har vore plaga av ryggsmerter den siste månaden. Endå fleire har vore plaga av nakke/skulder-smerter. Totalt oppgir 68 prosent at dei har hatt ei eller anna form for muskelskjelettsmerte i løpet av den siste månaden. Tala er frå 2019 og er henta frå Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som blir innsamla av Statistisk sentralbyrå (SSB) kvart tredje år og blir presenterte av Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Enorme kostnadar Muskelskjelettplager kostar flesk. Ifølgje ein rapport frå Menon Economics kostar det heile 255 milliardar per år i uføretrygd, sjukemeldingar og utgifter til behandling. Trass i den enorme pengebruken, opplever nesten halvparten at behandlinga dei får ikkje er god nok. Vel så viktig som behandling er førebygging. Arbeidsmiljøet påverkar helsa til arbeidstakaren. Arbeidsmiljøet er ulikt frå arbeidsplass til arbeidsplass og krev ulike tilnærmingar. Både mekaniske og psykososiale forhold på arbeidsplassen kan påverke risikoen for å utvikle muskelskjelettsmerter. Til dømes tunge løft, jobbing med overkroppen framoverbøygd, og dessutan høge jobbkrav og låg sosial trygd. Mindre kjent er det kanskje at arbeidstidsordninga er viktig. Les mer på STAMI

Regjeringen fjerner svært mange av koronatiltakene. Samtidig beholder regjeringen noen av tiltakene en stund til, blant annet anbefalingen om å holde en meter avstand og kravet om å bruke munnbind når det er vanskelig å holde avstand. Dette er noen av endringene: Det er ikke lenger noen anbefaling om antallsbegrensning på gjester hjemme, og heller ingen antallsbegrensning på arrangementer innendørs eller utendørs. På arrangementer med faste tilviste plasser, som på kino, teater eller i kirken, fjernes avstandskravene når man sitter i setet. Det betyr at alle seter i en sal kan benyttes. Arrangøren skal legge til rette for at det er mulig å holde avstand ellers i lokalet eller arrangementsområdet. Skjenkestopp og krav om bordservering fjernes, men det er fortsatt krav om smittevernfaglig forsvarlig drift. Det blir ikke lenger et krav om å legge til rette for hjemmekontor. Det anbefales at arbeidsgivere selv vurderer hvor mye hjemmekontor som er riktig på den enkelte arbeidsplass. Her må bedriftene også tenke på hvordan de kan unngå at alle blir syke samtidig. Kravet om å teste seg på grensen for innreisende til Norge fjernes. Les mer på Regjeringen.no

Regjeringen har besluttet å innføre en rekke nasjonale smitteverntiltak for å få ned belastningen på helse- og omsorgstjenesten, og forsinke og begrense spredningen av omikron. Nye tiltak for serveringsnæringen Regjeringen innfører nå meteren igjen, blant annet på serveringssteder. Alle serveringssteder med skjenkebevillingen må ha sitteplass til alle. Alkohol kan kun serveres ved bordene, og det er skjenkestopp kl. 2400. Regjeringen innfører også påbud om munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter avstand en rekke steder, blant annet i butikker, serveringssteder og i kollektivtransport. Tiltakene består av anbefalinger og forskriftsfestede tiltak som baserer seg på råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Vær oppmerksom på at enkelte kommuner kan ha særskilte lokale tiltak: Lokal koronainformasjon Last ned vår oversikt over anbefalinger og forskrifter som gjelder fra 9.12.2021 Her er oversikt over nasjonale råd og regler som gjelder fra 9. desember. Last ned plakaten fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Det blir nå innført svært inngripende koronarestriksjoner som rammer mange bedrifter. Noen bedrifter blir nå rammet så hardt at de må permittere ansatte. Regjeringen varsler i dag at den foreslår ytterligere økonomiske kompensasjonstiltak for å dempe konsekvensene av smitteverntiltakene som nå innføres. Forslagene innebærer blant annet å gjenåpne kompensasjonsordningen for næringslivet ut året og å forlenge støttetiltakene for kollektivtransport og fly ut mars. Noen bedrifter blir nå rammet så hardt at de må permittere ansatte. NAV har utarbeidet en veiviser for permittering. Les mer