Søkeresultater

For å hindre potensiell smitte med det nye coronaviruset, er det viktig at arbeidsgivere gjennomfører en risikovurdering av mulig smittefare. Det er særlig viktig i helse- og omsorgstjenesten og andre arbeidsplasser der man er i kontakt med mange mennesker. Som mange har fått med seg har et hittil ukjent coronavirus forårsaket et pågående utbrudd av luftveisinfeksjon i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina. Utbruddet startet i desember 2019. I de fleste tilfeller har det kun gitt mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall. Sykdommen smitter mellom mennesker og det er sett smitte til helsepersonell og andre nærkontakter. Det rapporteres nå om flere tilfeller fra andre kinesiske byer og i resten av verden. Foreløpig har ingen fått påvist dette viruset i Norge. Dersom vi får tilfeller av smitte i Norge, vil norske helsemyndigheter offentliggjøre informasjon om det. Regelverk om risikovurdering ved smittefare Om arbeidsgivers ansvar når ansatte arbeider i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer: Bedriftshelsetjenesten kan kontaktes ved behov for bistand til slik risikovurdering og planlegging av tiltak. Følg råd fra helsemyndighetene Verdens helseorganisasjon og det europeiske smittevernbyrået ECDC vurderer at ytterligere global spredning er sannsynlig, med størst risiko i landene med mest direkte kontakt med Wuhan. Det vil si land i Asia, men også i verden for øvrig – inkludert Europa. Med god etterlevelse av smitteforebyggende tiltak, spesielt i helsetjenesten, vil risikoen for stor smittespredning kunne reduseres. Situasjonen er under utvikling og Folkehelseinstituttet følger den nøye. Her finner du oppdatert informasjon fra de norske helsemyndighetene om coronaviruset:

Hvilke regler skal vi forholde oss til i forbindelse med karantene og sykemeldinger som følge av koronaviruset? Du har rett til sykmelding hvis en lege vurderer at du må holdes isolert fordi du kan være smittet av koronaviruset. Dette gjelder også hvis legen ikke vet sikkert om du faktisk er smittebærer. NAV kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. Kategori 1: Personer som er smittet av koronavirus og må holdes isolert NAV går ut fra at du har vært i kontakt med en lege og fått bekreftet at du er smittet av koronaviruset. I en slik situasjon har du en sykdom som gjør at du er arbeidsufør. Det medisinske vilkåret for rett til sykepenger er altså oppfylt og dokumenteres med en sykmelding. Kategori 2: Personer som kan være smittet av koronavirus og som må holdes isolert i mulig inkubasjonstid på 14 dager Hvis du må holdes isolert, kan du ha rett til sykepenger hvis du utgjør en risiko som smittekilde. Det kreves ikke bevis for at du faktisk er smittebærer, det er nok at det er en risiko for at du er smittebærer. Dersom legen etter en faglig forsvarlig vurdering kommer til at du antas å være smittebærer av koronaviruset, og det er viktig at du ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning av viruset, skal dette godtas som grunnlag for sykepenger. De øvrige vilkårene for rett til sykepenger må være oppfylt. Det må blant annet undersøkes om det er muligheter for å unngå smittefare ved tiltak på arbeidsplassen og ved tilrettelegging av arbeidsoppgavene, se § 8-8 første ledd. Dersom du må isoleres i hjemmet kan hjemmekontor være et aktuelt tiltak for å unngå sykmelding. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset#chapter-2

Plakater med informasjon til reisende og plakater med smittevernsråd oversatt til aktuelle språk. Her kan du laste ned aktuelle informasjonsplakater på ulike språk.

Basert på tilgjengelig informasjon om Koronaviruset har vi for våre medlemmer utarbeidet et enkelt informasjonsskriv om smittevern og karantene ved hotell. Informasjonsskrivet beskriver forebygging av smitte, håndtering av gjest med symptomer på smitte, rengjøring av rom og fellesarealer samt ivaretakelse av ansatte. Teksten under er et utdrag fra informasjonsskrivet som du kan lese her

1. januar 2020 trådte endringer i regelverket for varsling i arbeidslivet i kraft. – Endringene skal gjøre regelverket enklere å forstå og tolke for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det legger også større ansvar for håndtering av varsling på arbeidsgiver. I tillegg gir de nye reglene flere grupper i arbeidslivet rett til å varsle. Klarere beskrivelse av «kritikkverdige forhold» Varslingsregelverket gjelder ytringer om «kritikkverdige forhold». – Mens det gamle regelverket kunne etterlate tvil om hva det kan varsles om, gir det nye regelverket klarere kjøreregler, sier Vollheim. Etter endringene presiserer arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2) at kritikkverdige forhold er «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og etiske normer som det er bred tilslutning til samfunnet». Loven gir disse eksemplene på kritikkverdige forhold: fare for liv eller helse fare for klima eller miljø korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet myndighetsmisbruk uforsvarlig arbeidsmiljø brudd på personopplysningssikkerheten Loven har også tatt inn en bestemmelse om at ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold, ikke regnes som varsling med mindre det er omfattet av arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2). Arbeidsgiver får flere plikter og større ansvar Endringene i arbeidsmiljøloven § 2 A legger mer ansvar på arbeidsgiveren. Loven er nå langt klarere på hva arbeidsgiver har plikt til å foreta seg i forbindelse med varsling, blant annet gjennom «arbeidsgivers aktivitetsplikt»: Plikt til å undersøke varsel § 2 A-3 tydeliggjør at arbeidsgiver har plikt til ikke bare å motta og registrere varsel, men også til å undersøke og følge opp varselet. Dette skal gjøres «innen rimelig tid».

Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven er skjerpet fra 1. januar 2020. Videre er det etablert et lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven Utvidet aktivitetsplikt for bedrifter med mer enn 50 ansatte og evt. mellom 20 og 50 ansatte. Den konkretiserte aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 annet ledd er utvidet med et krav til at virksomhetene annethvert år skal kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Med ufrivillig deltidsarbeid menes deltidsarbeid der stillingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer. Som før skal virksomheter som er omfattet av aktivitetsplikten i annet ledd også løpende: Undersøke om det finnes risiko for diskriminering og andre hindre for likestilling, Analysere årsaker til indentifiserte risikoer, Iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskrimineringen og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten, og vurdere resultatet av arbeidet etter 1-3 Plikten etter annet ledd er utvidet til også å omfatte arbeidsgivere i private virksomheter som har mellom 20 og 50 ansatte, dersom en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Fra før er alle arbeidsgivere i offentlig sektor, samt arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, omfattet av kravet. Les mer om dette på sidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Stress er et ord som brukes om alt fra å ha mye å gjøre til å oppleve et sammenbrudd. Når blir egentlig stress skadelig? Stress blir ofte forvekslet med travelhet og sykdom. Du kan være travel og ha mye å gjøre uten å oppleve stress. Og stress er ikke en sykdom, men hvis du opplever stress over en lengre periode kan du bli syk av det. Stress kan deles inn i to kategorier: Kortvarig stress, som er normalt og nyttig. Langvarig stress, som er helseskadelig. Kortvarig stress Stress kan komme av en rekke ulike årsaker. Idebanken har tidligere publisert en sak om at kjedsomhet også kan gi stress. Kortvarig stress er nyttig fordi det har et formål: Det skjerper sansene så du kan handle raskt. Kroppen settes i alarmberedskap ved at det autonome nervesystemet settes i gang. Da øker produksjonen av hormonene adrenalin og kortisol. Kortvarig stress kan sammenlignes med det som skjer når en gaselle løper fra en løve. Stressreaksjonen gjør begge dyrene i stand til å reagere raskt. Gasellen skal flykte og løven skal ha mat. Hjertet slår raskere og begge dyrene er i alarmberedskap. Den samme biologiske reaksjonen kan oppstå inni oss mennesker når det skjer noe uforutsett eller utfordrende. For eksempel hvis serveren plutselig er nede, flyet er forsinket eller når det nærmer seg deadline. Symptomene kan virke ubehagelige, men de avtar når problemet er løst eller faren er over. For eksempel når serveren plutselig er oppe igjen, flyet går og rapporten blir levert i tide. Da slapper kroppen av. Les også: Reduserer stress med positive utsagn Langvarig stress Langvarig stress oppstår når det som stresser oss ikke forsvinner, men i stedet fortsetter å gjøre livet vanskelig i flere uker, måneder eller år. For eksempel hvis man har en dårlig relasjon til kollegaer eller føler at tiden aldri strekker til. Les også: Fargeskjema gjør det lettere å snakke om stress Da er kroppen i konstant beredskap. Nivået av hormonene adrenalin og kortisol fortsetter å være høyt. Når kroppen er i høyt beredskap hender det at man ikke kjenner at man trenger mat og søvn. Dette kan gi søvnunderskudd og dårlig ernæring. Og det kan forsterke belastningen på kroppen. Symptomer på langvarig stress kan for eksempel være at hukommelsen blir dårligere, sexlysten daler og immunforsvaret svekkes. Stressperioder som varer lenge eller dukker opp ofte kan over tid gi depresjon og hjerte- og karsykdommer. I Idebankens hefte Fra stress til Trivsel finner dere gode råd for å senke stressnivået på deres arbeidsplass. Symptomer på stress Hvis du har flere av disse symptomene over lengre tid kan det være tegn på at du opplever langvarig stress: Fysiske tegn Hjertebank Hodepine Svetting Indre uro Magesmerter Mangel på appetitt Hyppige infeksjoner Forverring av kroniske sykdommer som sukkersyke og psoriasis. Psykiske tegn Manglende motivasjon Trøtthet Hukommelsesproblemer Konsentrasjonsproblemer Rastløshet Nedsatt humør Atferdsmessige tegn Søvnproblemer Manglende engasjement Aggressiv Irritabel Ubesluttsom Økt bruk av stimulerende midler som kaffe, røyk og alkohol Økt sykefravær Kilde: Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og Stressklinikken på Arbejdsmedicinsk klinik på Hillerød sygehus Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Videncenter for Arbejdsmiljø i Danmark og ble først publisert på deres nettsider. Fra stress til trivsel I dette heftet finner du informasjon om hva stress er, og hvordan alle på arbeidsplassen kan bidra til å forebygge stress og skape bedre trivsel. Heftet henvender seg til ledere og medarbeidere. Den første delen av heftet handler om stress og hvordan vi takler og forebygger stress. Den andre delen av heftet handler om hva de ulike nivåene i organisasjonen kan bidra med for å skape et godt arbeidsmiljø og redusere stress. Dette heftet danner teorigrunnlaget for resten av materiellet. Du får blant annet lese om CATS, en teori for å forstå stress. Her introduseres også begrepet IGLO, som står for Individ, Gruppe, Ledelse og Organisasjon. Alle disse nivåene må nemlig bidra hvis virksomheten skal gå fra stress til trivsel. Gå til temaheftet

Et godt onboardingprogram er noe av det smarteste du kan ha på plass for å sørge for at vellykket rekruttering utvikler seg til et vellykket arbeidsforhold. Med god onboarding beholder du talentene, skaper gode ansattopplevelser, og prestasjonene blir bedre. Uten, risikerer du å måtte starte rekrutteringprosessen på nytt etter bare få måneder. Alle nyansatte, uavhengig av tidligere erfaring, og hvilken rolle vedkommende skal inn i har nytte av onboar ding. For noen er det kanskje det første møtet med arbeidslivet etter endt utdanning, mens andre tar steget inn i ny lederrolle. Til og med ved intern mobilitet hvor medarbeidere går over i lederroller eller til nye arbeidsområder, vil elementer av onboarding og transisjon være på sin plass for å sikre suksess i ny rolle.