1. januar 2020 trådte endringer i regelverket for varsling i arbeidslivet i kraft.
– Endringene skal gjøre regelverket enklere å forstå og tolke for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det legger også større ansvar for håndtering av varsling på arbeidsgiver. I tillegg gir de nye reglene flere grupper i arbeidslivet rett til å varsle.
Klarere beskrivelse av «kritikkverdige forhold»
Varslingsregelverket gjelder ytringer om «kritikkverdige forhold».
– Mens det gamle regelverket kunne etterlate tvil om hva det kan varsles om, gir det nye regelverket klarere kjøreregler, sier Vollheim.
Etter endringene presiserer arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2) at kritikkverdige forhold er «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og etiske normer som det er bred tilslutning til samfunnet». Loven gir disse eksemplene på kritikkverdige forhold:
fare for liv eller helse
fare for klima eller miljø
korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
myndighetsmisbruk
uforsvarlig arbeidsmiljø
brudd på personopplysningssikkerheten
Loven har også tatt inn en bestemmelse om at ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold, ikke regnes som varsling med mindre det er omfattet av arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2).
Arbeidsgiver får flere plikter og større ansvar
Endringene i arbeidsmiljøloven § 2 A legger mer ansvar på arbeidsgiveren. Loven er nå langt klarere på hva arbeidsgiver har plikt til å foreta seg i forbindelse med varsling, blant annet gjennom «arbeidsgivers aktivitetsplikt»:
Plikt til å undersøke varsel
§ 2 A-3 tydeliggjør at arbeidsgiver har plikt til ikke bare å motta og registrere varsel, men også til å undersøke og følge opp varselet. Dette skal gjøres «innen rimelig tid».